KI og personvern
KI i kommunen: DPIA, databehandlaravtale og dataklassar
Før ein KI-assistent blir teken i bruk, treng personvernombodet og IKT ei vurdering av personvernkonsekvensar, ein databehandlaravtale og reglar for kva som kan skrivast inn. Målfrid leverer underlag til alt dette.
Vurdering av personvernkonsekvensar
Vi har laga ei DPIA for Målfrid som kommunen kan byggje si eiga vurdering på, saman med ei ROS-analyse og ei vurdering av overføring til tredjeland.
Databehandlaravtale
Schoolhub AS er databehandlar. Vi behandlar opplysningar berre slik databehandlaravtalen og innstillingane til kommunen seier, og brukar dei ikkje til eigne føremål eller til å trene modellar. Kommunen får skriftleg varsel minst 30 dagar før ein ny underdatabehandlar blir teken i bruk, og kan protestere.
Dataklassar: kva som kan skrivast inn
Før første melding vel brukaren dataklasse. Kommunen avgjer kva klassar som finst, og nye kommunar startar med open, intern, konfidensiell og personopplysningar. Slik verkar klassen:
- Kva modellar som kan brukast
- Kva innlogging som blir kravd, og kor lenge innhaldet blir lagra
- Målfrid føreslår høgare klasse når teksten ser ut til å innehalde fødselsnummer, D-nummer eller helseopplysningar
- Klassen kan berre hevast i ein samtale, aldri senkast
Kvar dataa blir behandla
Lagring skjer i EU/EØS, og behandlinga òg som standard. Behandlingsstaden blir logga for kvar melding, og modellar som kan køyrast utanfor EU/EØS, er av til kommunen slår dei på.
Europeiske leverandørar er standard. Kommunen slår sjølv på andre, og avgjer kva for dataklassar kvar leverandør og modell kan brukast til. Eit IKT-samarbeid kan låse valet for medlemmene.
Sletting og rettar
Sletting skjer automatisk etter fristane kommunen set, og slettinga blir loggført. Når ein tilsett bed om innsyn i eigne opplysningar, kan den tilsette eksportere sine eigne samtalar, og revisor kan hente ut loggen over kva brukaren har gjort.
Spørsmål og svar
Må kommunen gjere ei DPIA for ein KI-assistent?
Det avgjer kommunen som behandlingsansvarleg, ofte saman med personvernombodet. Vi har laga ei DPIA for Målfrid som kommunen kan byggje si eiga vurdering på.
Kven er databehandlar?
Schoolhub AS i Stavanger, som leverer Målfrid. Behandlinga er regulert i databehandlaravtalen, underdatabehandlarane står i eit eige register, og vilkåra for bruk står på ei eiga side.
Blir data frå kommunen brukte til å trene modellar?
Nei. Det er eit krav til kvar leverandør at dei ikkje trenar på data, og det står i avtalane.
Kan vi hindre at personopplysningar blir sende til ein modell utanfor Europa?
Ja. Kommunen bestemmer kva leverandørar som er tillatne, og dataklassen avgrensar valet. Før kvar melding blir send, sjekkar Målfrid at modellen er tillaten, og avviser meldinga viss ikkje.
Kva er dataklassar?
Nivåa brukaren vel mellom før samtalen startar. Kommunen avgjer kor mange det er og kva dei heiter, og startmalen har fire klassar, frå innhald som er offentleg, til personopplysningar. Nivået bestemmer modell, innlogging og sletting. Alt innhald er kryptert uansett nivå.
Kor lenge blir samtalane lagra?
Så lenge reglane til kommunen for dataklassen seier. Sletting skjer automatisk og blir loggført. Samtalar som er journalførte, blir ikkje sletta i Målfrid før arkivet har stadfesta mottak.
Kan andre kommunar sjå dataa våre?
Nei. Dataa til kvar kommune er skilde frå dei andre, og innsyn går aldri på tvers av kommunar.
Les vidare
Personvern og etterleving
Alle dokumenta og tryggleikstiltaka samla.
Tryggleik
Dataklassar, innlogging og logg.
KI og innsynskrav
Samtalar med KI etter offentleglova.
For kommunedirektøren
Risiko, plan og KI-forordninga.
Send dokumenta til personvernombodet
Dokumenta over er opne og kan sendast vidare. Har ombodet spørsmål, går vi gjennom dei saman med dykk før piloten startar.